mandag 31. januar 2011

Bronson.

Jeg har nettopp sett filmen Bronson. Filmen handler om Michel Peterson alias Charles Bronson, Englands mest berømte, for ikke å si beryktede straffange, fryktet utenfor så vel som innenfor murene for sine voldelige atferd. Hele livet har han ønsket berømmelse. 19 år gammel ladet han derfor sin avsagde hagle og ranet det lokale postkontoret. Utbyttet ble 26 pund og en fengselsdom på sju år. Per 2008, da filmen ble produsert, hadde han sittet 34 år bak lås og slå, 30 av dem på isolat.

Filmen er utvilsomt godt laget. Scenene veksler mellom korte og lange klipp. Det gir filmen en passende urytmisk puls. Musikkbruken er markant, og minner ikke så rent lite om A Clockwork Orange. Lyd og bilde går ikke i hop, men kontrasterer hverandre -- klassisk rolig musikk akompanierer slåssing på bare never -- slik at begge deler blir svært tydelige. Hele uttrykket er stilisert (stemmebruken er tidvis karrikert, og innimellom de biografiske episodene viser filmen utdrag fra et slags vaudeville-/stand up-show der Bronson, iført klovnesminke, til sterk men uengasjert applaus, på marerittaktig vis -- ikke ulikt noen av mine mareritt i alle fall -- kommenterer hendelsene), slik at all volden virker lite påtrengende. Ja, ofte virker volden direkte komisk. Jeg lo faktisk flere ganger. Og hele tiden var det uklart for meg om jeg lo med hovedpersonen, som åpenbart finner grov vold ekstremt morsomt, eller om jeg lo av ham og hans holdninger. I så måte minnet filmen også en del om A Clockwork Orange. Denne usikkerheten, som jeg kjente meg manipulert inn i, var ytterst ubehagelig. Filmen (Bronson) har tidvis fått hard kritikk. Jeg kan tenke meg at noe av kritikken handler om nettopp dette.

En betenkning. "Based on a true story" kan bety alt og ingenting. Her er åpenbart svært mye bare løselig knyttet til virkeligheten. Men ekstramaterialet til DVD'en inneholder et lydopptak av mannen selv, der han blant annet takker alle som har vært med på å lage filmen. Hvis det stemmer, som det hevdes i filmen, at Michael Peterson hadde ett stort ønske her i livet -- å bli berømt, uansett hvordan -- virker det betenkelig å la hans drøm gå i oppfyllelse på denne måten.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar